Leselist: hva det er og hvordan den virker
En leselist, også kalt punktskriftdisplay, er en enhet som viser teksten fra en datamaskin eller mobil i punktskrift. I en rad med celler sitter små stifter som heves og senkes. Skjermleseren sender det som står på skjermen, til leselisten; man leser med fingrene, trykker på en knapp, og stiftene oppdateres og viser neste del av teksten. De fleste leselister har også taster for å skrive punktskrift.
Det viktigste
- Hver celle på en leselist har vanligvis åtte stifter, ikke seks: de to nederste punktene viser for eksempel markøren.
- Stiftene heves av piezoelektriske elementer, ett for hvert punkt.
- Størrelsene går fra omtrent 14 til 80 celler; bærbare har gjerne 20 eller 40.
- Leselisten kobles til med USB eller Bluetooth og virker sammen med en skjermleser: NVDA og JAWS på Windows, VoiceOver på Mac og iPhone, TalkBack på Android.
Hvordan en leselist virker
Leselisten har en flat leseflate med en rad celler. Under hver celle sitter stifter med avrundede ender som stikker opp gjennom hull. Enheten får en linje tekst, regner ut hvilke stifter som utgjør hvert tegn, og hever dem. Når leseren kommer til slutten, trykker hen på en rulleknapp, og leselisten viser neste del.
Hvert punkt trenger sitt eget piezoelektriske element, så en leselist med 40 celler med åtte punkter hver har 320. Denne presise mekanikken, bygd for daglig bruk, er hovedgrunnen til den høye prisen.
Over hver celle sitter det ofte en liten markørknapp: trykker du på den, hopper markøren til det tegnet. Det gjør redigering mye raskere enn med piltastene.
Hvorfor åtte punkter og ikke seks
Vanlig punktskrift, den man finner i bøker, bruker seks punkter. Leselistene bruker åtte. OUPs håndbok beskriver den utvidede cellen slik: de seks punktene beholder numrene sine, punktet under punkt 3 får nummer 7, og punktet under punkt 6 får nummer 8. De to nederste punktene kan understreke markørens plass (⣀) eller markere valgt tekst.
Med åtte punkter blir det 256 kombinasjoner, nok til at hvert tegn på tastaturet kan få sin egen celle uten fortegn. Offentlig utvalg for punktskrift har derfor en egen norsk standard for 8-punkt, en tabell basert på Unicode som angir hvilken 8-punktscelle hvert tegn skal ha.
Hvilke størrelser finnes
| Størrelse | Vanlig bruk |
|---|---|
| 14–20 celler | Lommeformat, oftest til mobilen |
| 32–40 celler | Bærbar, til bærbar PC eller mobil; det vanligste valget |
| 70–80 celler | Til skrivebordet, gjerne foran tastaturet |
En leselist med 40 celler viser 40 tegn om gangen, mens en linje visuell skrift på et A4-ark har plass til over 60, så man må rulle ofte; med 20 celler enda oftere. Flere celler betyr mindre rulling, men enheten blir større, tyngre og dyrere.
Hvordan den kobles til
Leselisten trenger en skjermleser: den leser det som står på skjermen, og sender det til leselisten i punktskrift. Tilkoblingen skjer med USB eller Bluetooth.
| System | Program | Godt å vite |
|---|---|---|
| Windows | NVDA (gratis, åpen kildekode) eller JAWS (betalt) | Begge støtter de fleste leselister. NVDA oversetter til punktskrift med biblioteket liblouis, som har norske tabeller |
| Mac og iPhone | VoiceOver (innebygd) | Tilkobling med Bluetooth; lesing og skriving av punktskrift på mange språk |
| Android | TalkBack (innebygd) | Støtter leselister uten ekstra apper |
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på en leselist og en punktskriftskriver?
Leselisten viser teksten midlertidig, med stifter, og endrer den når man ruller. Skriveren preger punktene i papiret, slik at det blir en varig tekst, en bok eller en etikett.
Kan man lese punktskrift på mobilen uten leselist?
Berøringsskjermen er glatt, så punktene kan ikke kjennes. For å lese med fingrene trenger man en leselist koblet til mobilen. Uten den kan punktskrift læres med øynene, for eksempel i tabellen over punktskrift.
Hvordan lærer man å lese punktskrift på en leselist?
Begynn med alfabetet: de seks grunnpunktene er de samme på leselisten som i bøkene. Hvordan systemet virker, forklarer vi i artikkelen om blindeskrift.